Prof. Dahls gt.17 - Historie

Ord for dagen

"Det er bare en ting i verden

som er verre enn å bli snakket om,
og det er ikke å bli snakket om."

- Oscar Wilde

 

 

Opp gjennom årene har mange mennesker hatt sitt tilholdsted i huset. Bruken har endret seg fra å være et rent sommerhus, til utleie av værelser og leiligheter. I dag er det 6 leiligheter, hvorav 3 beboes av familien.

"Grevinne St.Cyr"

Huset ble opprinnelig satt opp ca. 1856 som sommerbolig for ekteparet St. Cyr. Eiendommen lå dengang landlig og fredelig i Uranienborgskogen, som var et populært utfartsted for Kristianias befolkning. "Grevinnen" het forøvrig Trine til fornavn, og titelen arvbet hun etter sin Franske mann.

Den første skriftlige informasjon om husets beboere finner vi i folketellingen av 1865 hvor Trine St.Cyr står oppført som innehaver av gården "Hægdehougen 40g". På dette tidspunkt er hun blitt enkefru i ung alder (34). Hun bor sammen med sin far og mor (Teilmann), og skal vi dømme etter den lange listen med beboere på eiendommen leier hun ut til familiene  Bagge, Amundsen og Gedde. Totalt bor det på dette tidspunkt 25 personer i huset.

 

Malerinnen Anette Anker

Anette AnkerI januar 1886 hang et lite maleri med tittelen Fra Hegdehaugen i Kristiania Kunstforening, signert Annette Anker. Rammen var pyntet med sort sørgeflor. Omtrent samtidig skrev Kitty Kielland noen rørende ord i et brev fra Paris til sin venn Erik Werenskiold, der hun var lei for at hun aldri hadde fått takket Annette for hennes kameratskap: "(...)Det er en egenskab som vi damer ikke kjender mellom os, men hun havde den (...)". Malerinnen Annette Anker hadde nylig gått bort, 34 år gammel, smittet av lungebetennelse fra sin far da hun pleiet han og malte nettopp maleriet "Fra Hegdehaugen" i Professor Dahlsgate 17 i Kristiania.

Annette Birgitte Anker ble født på Rotnes gård i Nittedal 26. september 1851, men vokste opp i Kristiania sammen med sine 4 brødre, der hennes far Christian Anker var ansatt som kirkeverge. Familien Anker var en velhavende familie med en høy inntekt, 2 tjenestepiker og adresser i byens finere strøk. To av barna valgte å gå kunstens vei, tross i de dystre ord uttalt av Erik Werenskiold i sin bok "Kunst, Kamp og Kultur"fra 1917: "Naar folk ikke dugde til noget andet, prøvde man gjerne om der ikke kunde bli kunstnere av dem". Vi finner referanse til familien i folketellingen av 1865.

 

Forfatteren Vilhelm Krag

Forfatteren Vilhelm Krag bodde i Prof. Dahls gt.17 iperioden 1904 – 1909 sammen med sin Baby Kielland, datter av Alexander Kielland.


Gunvald Opstad skrev biografien om Vilhelm Krag. Flere steder i boken er det refert til hans opphold i Prof. Dahls gt., og vi har sakset noen.

Vilhelm Krag    - ”Det er hans siste kveld i hans barndoms by. Om natta reiser han til Kristiania. Han får seg en leilighet i Professor Dahls gate 17 på Frogner, ikke så langt fra hybelen i Majorstuveien der han strevet med jussen is sine unge år. Han får seg jobb i Morgenbladet, der han skal skrive om alt mulig, men særlig om litteratur, kunst og teater. Det forhindrer ikke at han blir sendt på stortorget for å dikte sammen noe om blomkål og poteter. 

-    ”Den første nyttårsdag i det frie Norge oppstår med masser av snø og opptil 18 minusgrader i hovedstaden, riktig et klima etter Babys sinn. Og hjemme i Professor Dahls gate 17 skyter Vilhelm Krag med pistol sammen med sin 4 år gamle sønn! Grunnen til at offiserssønnen så tidlig innprenten forsvarsviljen i neste generasjon, er at Baby har fått en julepakke med lekepistol fra Julie Hegel. 

-    ”Han takker forleggeren for tilsendte 100 kroner, men ber ham innstedig også sende 100 kroner til sin søster Hermana, som passer barna hans i Professor Dahls gate.

-    ”I november er Baby  Kielland hjemme i Professor Dahls gate igjen. Det er bokstavelig talt sant at jeg har stått på hodet, siden jeg kom hjem” skriver hun til Julie Hegel. Hun har vært i skaper, kofferter og kasser, forteller hun, hvert eneste møbel i huset har skiftet plass, så har hun hengt opp malerier og anskaffet nye, nydelige gardiner, som hun takker Julie Hegel hjertelig for, og nå er det så pent alle steder at det er en fornøyelse. ”Jeg gleder meg meget til at min mann skal komme hjem og se alle forandringene; jeg håper han blir ganske overveldet,” skriver hun. ”Mine børn er umåtelig henrykt over på ha meg tilbake, og lille Rasmus er især er i helene på meg den utslagne dag og er åpenbart bange for at jeg atter skal forsvinne,” forsikrer hun. Men hun er misfornøyd med Hermana, Vilhelm Krags oppofrende søster, som alltid stiller trofast opp når det reiseglade paret vil ut å farte.

 

Herman Wildenvey på besøk

Hermna Wildenvey-    Herman Wildenvey - Fra Eiker kommer en ung mann i 1907 til Kristiania med sin første diktsamling Nyinger som han går til Gyldendal med. Direktør Lars Swanstrøm spanderer forlagssigar og sier at samlingen er interessant, men at det ikke er tale om å gi den ut foreløpig. ”Jeg skal si dem” sier Swanstrøm. ”Gå nu i kveld til Vilhelm Krag i Professor Dahls gate 17. Jeg har telefoneret med ham. Les selv. Alt hva han vil høre. Og Herman Wildenvey drar til professor Dahls gate. Herman Wildenvey debuterer senere med suksess, og Vilhelm Krag introduserer ham til forfatterforeningen.

 

Filosofen Rudolf Steiner

Rudolf Steiner, grunnleggeren av antroposofien besøkte ved flere anledninger Prof. Dahls gt.17. Hvor han bl.a. tilbrakte tid hos min bestefar Ole Reitan. Steiner var en velkommen gjest hjemme hos mine besteforeldre. Under Steiners opphold i Norge sommeren 1909 bodde han i leiligheten i 1.etg. I familien verserer det også en historie om at han våket om natten og hjalp vår familie med å fjerne "bitungen", et kuttekledd vesen (gjenferd) som plaget barna i familien.

Rudolf SteinerPå vinteren (1907) reiste Ole Reitan til en av Dr. Steiners foredragsserier i Tyskland, og kort efter kom det brev at nu var han også "i paradis!" Han var blitt hjertelig motatt og var straks blitt tatt opp i Rudolf Steiners indre esoteriske kretser. Da Rudolf Steiner senere introduserte antroposofien i Norge var Ole Reitan aktivt med i det antroposofiske selskab.  Hjemme hos ham og hans kone ble flere viktige møter avholdt, og her hadde det erkjennelseskultiske arbeidet, de såkalte F.M.-møtene sitt faste lokale. 
MD (Misraim-Dienst) møtene foregikk alltid på et bestemt sted, nemlig i Prof. Dahls gt.17, en bygård som tilhørte Ole og Livy Reitan. Begge var medlemmer av Teosofisk Samfunn siden 1890 årene, og tilhørte de første som sluttet seg til Steiner. Foruten deres eget hjem rommet huset flere større og mindre leiligheter fortrinnsvis bebodd av Antroposofer - vilkår nr.2 skal ha vært at vedkommende spilte et instrument. Her vanket mennesker med samme interesser som vertskapet, og her ble viktige møter avholdt, deriblandt sammenkomsten hvor man besluttet å stifte Vidarlosjen. Det var også denne gjestfrie familien som huset Steiner under hans opphold sommeren 1909. Ole Reitan som i noen år før han gikk over i forretningslivet hadde vært yrkesfotograf, fortsatte med fotograferingen som hobby og en rekke interessante bilder, bl.a. av Steiner er tatt av ham. Sammen med med Richard Eriksen, Marta Steinsvik og Helga Geelmuyden ble Reitan valgt ut til "vokter" (Aufseher) for den kultiske avdelingen, og hos ham ble røkelseskar og andre effekter for seremoniene oppbevart. Her følger et par av hans opptegnelser fra møtene:

"Den 16.mai 1909 holdtes efter forutgående forberedende møde det første møde i Norge i M.D. (Misraim-Dienst. Memphis und Misraim-Kultus. T.C.) Prof. Dahls gd. 17, Kria. Ved indførselen spillede frl. Mieta Waller og frl. Wilhelmine Bose på orgel og piano Mozarts Ave verum corpus. Optagne blev i I grad ..."
"Den 19.juni 1910 holdtes det første II gr. møde i Norge. Befordret blev ... (Ialt ti personer. - TC) I dette møde meddelte Dr. Steiner at logen i Kristiania skulle få rettighed som selvstendig loge, hvilken han gav navnet St.Olaf ..."
Ved enkelte av møtene kunne det være over 70 mennesker tilstede. Frem til 1913 ble det i avdelingens tre grader opptatt 32 nordmenn, dessuten en del fra de andre nordiske land og noen få fra Tyskland, England, Frankrike og Polen.
Kilde: Terje Christensen - Rudolf Steiner i Norge

 

Prof. Dahls gate 17 er en av flere bygninger av historisk interesse for antroposofien i Norge. Du kan lese mer på denne lenken

Det antroposofiske kvartal bak slottet

 

Fjellvandreren?

Den kjente fjellvandrer og mangeårig ruteinspektør i Den Norske Turistforening Gunnar Raabe?

Reitanfamilien flytter inn
Johan Reitan 1865 (Levanger 1840-41) Samme person som Johannes Telegrafist??
Johannes Reitan 1900 (Skogn 1839)
Ole Reitan 1900 (Er dette bestefar?) Født 1874 Børsen ST