Prof. Dahls gt.17 - Historie

Ord for dagen

"You live and learn.

At any rate, you live."
Douglas Adams

 

 

Hægdehougen, Køkeritzløkken og Omejerløkken...

 

Løkken som omfattet området hvor Prof.Dahls gt.17 ligger idag, het opprinnelig Køkeritzløkken. På bildet nedenfor kan du se Professor Dahls gt. 17 nederst i høyre hjørne, og noen av murbygningene (Prof.Dahls gt. 19 g 21 samt Omejerløkkens Bolisameie) kokeritzstor 1930har kommet opp. Vi ser vi området som er begrenset av Majorstuveien, Industrigaten, Bogstadveien og Hjelms gate. Det nåværende Balkebykomplekset er fremdeles ikke bygget, og mange av de gamle trebygningene er godt synlige. Bildet er hentet fra Byarkivet og er nok tatt rundt 1935. I 1857 overdro F.G. Gade, daværende eier av Frogner hovedgård, et område på ca. 17 mål til kjøpmann Carl Køkeritz. Det utstykkete jordstykket lå i den nordøstlige delen av gården avgrenset av Bogstadveien, Prof. Dahls gate, Majorstuveien og Hjelms gate. 

I de kommende årene utparselerte Køkeritz flere tomter, bl.a. til garvemester Hallén (Hallénløkken) og Chr. Omejer (Omejerløkken), mens han selv beholdt et areale på ca. 12 mål som beholdt navnet Køkeritzløkken.

Hovedbygningen satte han opp der Bogstadveien 12 ligger. På den nedre delen ble det anlagt et herskapelig parkanlegg med Køkeritzdammen  som den storeattraksjonen. Parken var et idyllisk lyststed omkranset av trær, duftende prydbusker, blomster og benker spredt omkring. Omejer 1860Omejerløkken ca. 1860 Bildet som bl.a. viser Køcherits damm må være fra før 1891. Huset til venstre tilhørte familien Omejer, revet 1934. (Et hjørne av PD17 ses til venstre). Omejerløkken Boligselskap bygget på den tomten. Huset i midten (ser bare taket) er Halléns garveri bygget omkring 1860. Til høyre Køcherits' villa, revet omkring århundreskiftet.

På vinterstid benyttet ungene dammen til skøytebane, og om sommeren fungerte den som distriktets vannreservoar inntil vannledningen fra Sognsbekken var ferdig.  Dammens utløp var en liten bekk som sildret ned mellom Oscars gate og Josefinegaten og endte nede i Munkedammen, en av de eldste løkkene i bymarka. I 1871 ble eiendommen overdratt til konsul Winge som satt med den i ett års tid før han solgte den videre.

Noen år senere ble eiendommen tatt i bruk av Jespersens Vedbolag frem til Christiania kommune overtok den rundt 1880 i forbindelse med opparbeidelsen av Eilert Sundts gate og Holtegaten. Dammen ble fylt igjen, busker og trær hugget ned, og parken forvandlet til anleggsområde. I løpet av 80-årene reiste den ene leiegården seg etter den andre og innen år 1900 var løkka bebygd, uten et eneste grøntanlegg som minnet om idylliske parken.  Men innen parken ble fylt igjen rakk den å volde en uopprettelig skade. Under slokningsarbeidet av brannen i Balkeby 1879 viste det seg at vanntrykket i den nye vannledningen var for svakt og brannfolkene måtte derfor ta vann fra Køkeritzdammen. Vannet var imidlertid så grumsete at det ødela pumpen til vannsprøyta, noe som førte til at Peder Balkes livsverk ble lagt i aske og 42 hus brant ned.